Publisert

Nye utgivelser og mer til

De siste ukene har Kollektivet.no i hovedsak vært en nettbutikk. Dette fordi jeg kjøpte et lite lager av alle tidligere utgitte samlebøker fra mitt gamle forlag. De mistet nemlig retten til å selge disse nå i sommer (om du ikke har fått det med deg: Kollektivet har fra januar i år blitt utgitt på Egmont). Det normale i slike sammenhenger er at en forfatter får sjansen til å kjøpe restopplaget før det destrueres. Siden jeg ikke hadde hjerte til at bøkene skulle bli til kompost, tok jeg meg råd til å kjøpe noen hundre av dem som jeg nå har solgt videre til dere. Et par tre nettbokhandlere har også kjøpt av meg, så nå er det bare noen få igjen. Har du fortsatt ikke sikret deg noen av de gamle bøkene med en tegning og signatur av meg: Nå har du dårlig tid! Snart er det helt tomt!

Nye utgivelser og gode anmeldelser!

Alt arbeidet med dette har gått litt ut over oppdateringer her, så jeg rakk ikke å fortelle at nettstedet Empirix.no har gitt en strålende god anmeldelse av den nye Kollektivet-boka. “Kjærlighet uten genser byr på en Lien i toppform” skriver de blant annet. Og sånt blir jeg glad av å lese.

Jeg rakk heller ikke skrive at Kollektivet-albumet “Dristige drama” kom i salg for noen uker siden. Det er fortsatt å finne i butikken. Dessverre inneholder ikke dette albumet så veldig mye helt nytt materiale, selv om det som er der er håndplukket av meg og er veldig gode Kollektivet-episoder. Hvorfor? Fordi jeg brukte veldig mye tid på årets julehefte

Helt siden 2014 har juleheftene mine inneholdt kun nye tegneserier. Heftene i 2014 til 2016 inneholdt tre historier som til sammen utgjør en trilogi. Har du ikke lest dem, finner du dem i årets samlebok “Kjærlighet uten genser“. Juleheftene i 2017 og 2018 inneholdt flere kortere (men fortsatt helt nye) julehistorier, men i år har jeg altså laget en ny lang julehistorie på 32 sider. 

Historien i årets hefte heter “Deilig er den himmel grå”, og handler både om hvordan vi behandler hverandre og jorda vi lever på. I skrivende stund tyder tilbakemeldinger fra sosiale medier på at dette er en fortelling folk liker. Den første ordentlige anmeldelsen kom som vanlig på venstresida.net, og de liker det de leser. Stavanger Aftenblad gir heftet terningkast 5 og slår fast at dette er “Liens beste julehistorie av det lange slaget.”

Jeg håper selvsagt det kommer flere slike gode omtaler i ukene før jul.

Erobringen av verden

De av dere som følger Kollektivet litt nøyere vet at serien på engelsk heter Chez Cuckoo. I skrivende stund har serien 22 259 følgere fra hele verden på Instagram, og siden jeg har fått henvendelser fra både USA og India har jeg laget to digitale tegneseriehefter med Kollektivet og Blacktööth. Et nytt hefte med Blacktööth kommer ut før jul, og et nytt med Kollektivet i januar neste år. For dere nordmenn som har fulgt seriene noen år er dette gammelt nytt, men for utlendinger er alt dette helt nytt, siden det er første gang dette er oversatt til engelsk.

Hvorfor digitale tegneseriehefter? Vel, fordi det er enklest. Selv om mange foretrekker å lese tegneserier på papir, er det mer styr å lage. Og så er det ikke minst kostbart å sende. Bare her i Norge koster det meg for eksempel 95 kroner i porto å sende ei Kollektivet-bok. Hefter er selvsagt litt billigere, men siden dette er ment på utenlandske lesere forstår du sikkert at portoutgiftene fort ville ha blitt like høy, eller kanskje oversteget prisen på det enkelte bladet. For ikke å snakke om administrasjonen av å skulle trykke opp en haug hefter og drive og sende dem rundt omkring i verden. Disse ukene som jeg har solgt Kollektivet-bøker har vist meg at slike ting spiser opp veldig mye av tiden som jeg ellers ville ha brukt på å lage mer tegneserier. Bare det å oversette serien og lage disse digitale heftene tar egentlig mer enn nok tid. Ja jeg skulle selvsagt hatt en sekretær eller assistent, men det har jeg ikke råd til. Heldigvis har jeg fått uvurderlig hjelp av kjæresten min Gro Eriksen, ikke minst i arbeidet med oversettelsen.

Nå også på Amazon

Jeg omgjorde det ene heftet til Kindle-format, og har lagt det ut på Amazon. Mest bare for å prøve det ut. Salget har så langt vært labert der. Amazon er et fantastisk digitalt økosystem for netthandel, men har selvsagt sine problematiske sider. Et problem er prisene de opererer med. Kollektivet heftet “Chez Cuckoo: Stories From the Vault, Vol. 1” selges i utgangspunktet for $1.99, eller rundt 18 kroner. Men da jeg skulle legge det ut på Amazon var det rett og slett ikke mulig å ta en lavere pris enn $2.99. Og av dette beløpet får jeg selv bare ca én dollar. Resten går til dem. Svært frustrerende selvsagt, og således håper jeg jo at folk heller kjøper det på Gumroad, der prisen er lavere og jeg får en større del av kaka. 

Men Amazon har også mulighet til såkalt print-on-demand. Det vil si at folk kan kjøpe fysiske hefter, på papir. Jeg har de siste ukene snust litt på dette. Det funker sånn at jeg legger opp trykkeferdige filer hos dem, og når folk bestiller et hefte trykkes det opp for dem og sendes. På den måten slipper jeg å styre med trykking, lager og distribusjon selv. Jeg sitter nå og venter på et prøvetrykk av det første Blacktööth-heftet, og dersom det ser bra ut, kommer det også på Amazon om ikke så veldig lenge. Og ikke lenge etterpå vil Chez Cuckoo-heftet også kunne kjøpes på papir.

Men hvordan få det hele til å gå rundt?

Den engelske satsingen har så langt ikke gitt mye inntekt. Å tjene penger på Instagram er vanskelig om man ikke har adskillig flere følgere enn det jeg har. Og selv om heftene selger ok, er det ikke mange kronene jeg tjener der heller. Jeg kunne selvsagt ha økt prisen, men den største gruppen kjøpere er instagram-følgerne mine, og de er i hovedsak tenåringer som det er vanskelig å lokke penger ut av.

Kollektivet er kanskje en av Norges mest etablerte og lengstlevende stripeserier i dag, men jeg tjener faktisk ikke så mye på serien lenger. Så for å få hjulene til å gå rundt og hindre meg i å ta strøjobber som barnehagevikar (nei, du vil ikke se meg som barnehagevikar) eller NAV-klient (det vil ikke jeg se meg som) prøver jeg så godt jeg kan å finne alternative måter å tjene penger på. Tegneserier er liksom det jeg kan. Så jeg begynte altså med Patreon tidligere i år.

For at de som støtter meg der skal føle at de får noe igjen utover god samvittighet (haha) så lager jeg en del eksklusive ting for dem, fra mobilbakgrunner og tegninger, til nye ensiders Kollektivet-episoder. Av sistnevnte forsøker jeg å lage én ny episode hver uke. Vil du lese disse, eller få tilgang til det andre jeg lager der, må du tegne et abonnement. Noe jeg selvsagt håper du gjør. For du vil vel at jeg fortsatt skal lage Kollektivet noen år til? Jeg har i alle fall veldig lyst til det, for jeg har fortsatt mye på lager. Og til de av dere som støtter meg der: Tusen hjertelig takk 🙂 

Publisert

Kollektivet nummer 3

Mens Kollektivet i engelsk språkdrakt får stadig flere tilhengere fra hele verden på Instagram, er våren kommet til de fleste av oss i Norge, og Kollektivet nummer 3 er i salg.

Som dere ser av forsiden er dette et nummer som også vil være i salg i mai, og igjen finner du både helt nytt Kollektivet-materiale samt en god blanding av biserier som bør trimme lattermusklene til de fleste av dere.

Publisert

Kollektivet-frustrasjoner

snap– Hva? Ånei, nå er Lien lei! Nå dropper han Kollektivet!! Nå må vi begynne å lese noe annet!!! OMG!!!!

Om du tenker som dette så tar du feil. Bare så den saken er klar.

Det jeg snakker om er noe som har vært en liten kilde til frustrasjon i et par år nå. Ikke sånn voldsomme greier altså. Og egentlig ikke så alvorlig. Men det er rart med det, man henger seg fort opp i ting når det betyr noe for en selv.

Så hva snakker jeg om?

Jo, jeg snakker om et humorprogram på en stor norsk tv-kanal som bærer samme navn som tegneserien min.

Tidlig om hørsten 2011 var det flere kjente av meg her i Volda som kom bort til meg og gratulerte meg med egen tv-serie.

– Hæ? Tv-serie??

Ja, det skulle starte en ny tv-serie ved navn Kollektivet, og da regnet jo folk med at det var noe jeg stod bak, ettersom jeg siden 2000 har laget en tegneserie som heter Kollektivet.

Men nei. Jeg har ikke noe med den tv-serien å gjøre. Og jeg må innrømme at jeg ble litt sånn barnslig irritert på tv-kanalen som brukte det navnet på sin egen humorserie. Men for all del, jeg har ikke noen enerett på å bruke navnet, og hvem som helst kan selvsagt kalle hva som helst for Kollektivet. Så etter at den første forundringen og irritasjonen hadde lagt seg tenkte jeg ikke mer på saken.

Jeg har jo sett litt av denne serien på tv også da. Og må innrømme at de har mye morsomt der.

Så egentlig burde ikke dette være noen kilde til frustrasjon for meg i det hele tatt.

Men hvorfor snakker jeg om dette her da?

Jo fordi tegneserien Kollektivet har vært på Twitter siden 2008, og nå i de siste månedene også på Instagram. Og det forundrer meg stadig at folk, også unge kidz som liksom skal leve døgnet rundt på sosiale media, ikke klarer å tagge og adressere innleggene sine riktig.

At hashtagen #Kollektivet også blir brukt av tilhengerne av tv-serien (og ymse andre kollektiv rundtomkring) er én ting. Her gjelder egentlig “først til mølla”, og ingen skade er skjedd.

Men når folk på Twitter hele tiden bruker tegneserien Kollektivets adresse (@Kollektivet) når de egentlig mener tv-serien Kollektivet blir jeg litt oppgitt.

For eksempel her:

tweet1

Eller denne engelskspråklige her:

tweet2

Folk bruker altså tegneseriens adresse i hytt og gevær når de skal twitre eller retweete noe fra tv-serien eller relatert til den.

Resultatet? Resultatet er at mobilen min piper i tide og utide. Jeg tror (og håper) selvsagt at det er noen som referer til tegneserien min. Men neida. De refererer til tv-serien.

Ja, det er frustrerende.

Lær dere å bruke Twitter, kidz!

Tv-serien har sin egen adresse: @TV2_Kollektivet!

Bruk den!

Hilsen en 45-årig “oldis”….

PS! Bare for å ikke vise at jeg har noe imot tv-serien som sådan, her er et morsomt klipp derfra som til og med har en reklameplakat for tv-serien til slutt!! OMFG, jeg må være gal!!

LOL! K9Z!