Publisert

Liv i leiren

Joda, jeg lever. Men har vært veldig opptatt, og alt anna enn tegning har vært prioritert bort er jeg redd. Pluss at jeg den siste uka har hatt en ekstremt vond rygg, noe som ikke akkurat har gjort jobben lettere. Å sitte bøyd over tegnebordet i timesvis er ikke akkurat det beste man kan gjøre med en ryggsøyle som min.

Men gjør allikevel masse striper om dagen. Etter en litt mager høst kan jeg trøste dere lesere av bladet med at det snart vil bli fullt opp med i alle fall 24 nye striper i hvert nummer igjen. Jobber som en gal for å komme ajour etter en sommer med ferie og annen latskap.

Bare ryggen ikke tar helt kveld…

Publisert

Kollektivet nr 12

Kollektivet nummer 12 i salg nå, og i tillegg til et knippe nye striper fra meg (ja jeg vet, det er ikke så enormt mange denne gangen, men de som er der tror jeg holder koken bare så potetene spretter), så finner du den velkjente miksen av biserier som jeg vet flertallet av dere digger.

Stadig vekk får jeg henvendelser fra folk som gjerne vil ha mer Kollektivet i bladet. Og med mer, mener man selvsagt mer nytt. Vel, det skulle selvsagt jeg også ønske. Men da hadde jeg med stor sannsynlighet

a) ikke lenger hatt venner, kjæreste og familie

b) begynne med amfetamin for å eliminere søvbehovet

og c) etter kort tid fått et rom for meg selv med polstrede vegger, gjerne supplert med en fin hvit drakt der ermene knyttes fast på ryggen.

Ingen av disse tingene er ønskelig, så derfor må dere ta til takke med biserier i bladet fortsatt. Og jeg tror helt ærlig at bladet er best med den lette miksen av serier det har.

Nå skal det jo sies, og det har jeg allerede nevnt i andre sammenhenger (bl.a. på Facebook), at bladet ideelt skal ha minst 24 nye striper av meg i hvert nummer. Så har ikke vært tilfelle for de siste utgavene. Men fortvil ikke. I årets siste nummer (nr 13) vil dere få en liten overdose nytt materiale fra meg! Men mer om det senere.

Publisert 1 kommentar

Kollektivet #10

Jeg regner med at dere som besøker denne siden har skaffet dere siste nummer av bladet? Ikke? What??

Nuvel…

Forsiden innrømmer jeg er basert på en idé stjålet fra noen striper med Else i Pondus som jeg syntes var veldig morsomme. Som en leser påpekte i et innlegg på Facebook nylig er det visse likhetstrekk mellom Gry og Else når det gjelder deres vektproblemer. Nå skal jeg ikke si dette er helt tilfeldig, fordi vi kan jo trekke linjene videre bakover til for eksempel Sjanten i serien Billy, og hans forhold til egen vekt. Dette med like ideer, poenger og slikt mellom stripeserier er ganske vanlig faktisk, og det er muligens ikke til å unngå siden vi alle opererer med figurer med til dels veldig stereotypiske trekk, og med ofte sammenfallende situasjoner og slikt. Muligens derfor jeg faktisk ikke leser så mange stripeserier selv lenger, rett og slett fordi jeg er redd for å kopiere andres ideer. For det har jeg selvsagt gjort, både bevisst og ubevisst.

Bladet har ellers ikke så mange nye Kollektivet-striper som jeg selv helst skulle ønske. Idealet er 24 nye striper i hvert nummer, mens det denne gangen bare er 14. I perioder der arbeidet kan overvelde en stakkar, og der andre oppdrag, familie, barn og sånne trivialiteter er forstyrrende element må jeg desverre noen ganger nøye meg med å levere færre striper.

For dere lesere betyr det i såfall mer av biseriene. Noe noen syns er helt ok, mens andre ikke liker. De ulike oppfatningene må man vel bare leve med, men faktum er i alle fall at hverken jeg eller andre stripetegnere klarer å fylle et helt blad alene. Til det strekker døgnet desverre ikke til. Eller livet for den del. Vi skal tross alt ha tid til andre ting også – som de overnevnte trivialitetene, for eksempel.

Personlig liker jeg biserier i serieblad. Så lenge de er bra. Nå er jeg rimelig fornøyd med de seriene som går i Kollektivet. Et av de siste tilskuddene er den svenske serien Katten Nils, som jeg til å begynne med var litt avventende til. Men nå syns jeg den er morsom. Håper dere andre også liker den. Et annet bidrag i bladet, som jeg har blitt en stor fan av, er også svensk. Facit er nemlig veldig… annerledes, av mangel på bedre ord. Anbefales!

Forøvrig er jeg veldig lei meg for at to andre nordiske favoritter for meg ikke er med, siden de henholdsvis har sitt eget blad, og går som biserie i bladet M. Jeg snakker selvsagt om Arne And og Wulffmorgenthaler, begge arbeider av høy klasse og som jeg bøyer meg i støvet for. Møtte forresten Arnes skaper Charlie Christensen på Raptus i Bergen nå i september. Han var en svært hyggelig fyr – og egentlig veldig annerledes enn anda han tegner. Men sånn er det vel. Arbeidet vi gjør reflekterer ikke alle ganger hvem vi egentlig er. Heldigvis.

Er det noen andre serier dere kunne tenke dere i Kollektivet, så nøl ikke med å si ifra!