Publisert

Når Jula kommer så alt for fort

De av dere som følger meg på Instagram, har fått med seg oppdateringene om årets julehefte.

manus

Det startet som et eksperiment i 2014, da jeg lurte på om jeg var i stand til å tegne en sammenhengende julehistorie på 32 sider. Resultatet ble historien “Balder Redder Julen”, som introduserte leserne for et slags nytt univers med Julenissen på Nordpolen og intrigene som skjedde der. Mottakelsen var overveldende, der blant annet Serienett.no skrev:

“Og underveis er dette simpelthen et veldig godt fortalt juleeventyr med episke overtoner, og en velutviklet mytologi. Lien tenker stort, og tegner tilsvarende stort. Han har bedre trening enn de fleste norske stripetegnere i å ta serien sin fra gagformatet og over til mer sammenhengende historier, og med dette heftet går han ett skritt videre.”

Balder Redder Julen (2014)

Den Andre Nissen (2015)

Jeg var selv såpass fornøyd at jeg bestemte meg på nyåret 2015 for at neste julehefte skulle være en 32-siders fortsettelse. Resultatet, “Den Andre Nissen” ble ikke mindre godt mottatt, og vant blant annet prisen for Beste norske tegneserie. Men allerede mens jeg skrev den historien visste jeg at jeg måtte lage et tredje kapittel i denne historien, og la derfor inn et lite frampek på det i siste rute, med skikkelsen til Nissemor i forgrunnen…

jul2015

Så, allerede i januar i år visste jeg sånn omtrent hvordan dette tredje heftet skulle være, og ambisjonene var at jeg skulle ha manuset klart til påske, og dermed ha god tid på selve tegnejobben. For begge de forutgående heftene hadde blitt skrevet i august, og tegnet i et vanvidd av tusj, kaffe, insomnia og dårlig samvittighet i løpet av noen uker i august og september. Aldri mer, tenkte jeg da forrige hefte var ferdig.

Men gode forsetter er én ting. Virkeligheten er en annen. Manuset var ikke ferdig før tidlig i sommer, og så kom ferie og alt som hører med. Så nå i august fikk jeg det veldig travelt med å gjennomgå manuset på nytt, tegne layoutskisser og begynne på selve tegnejobben. Jeg har fortsatt noen uker på meg, men innser at jeg er helt håpløs på dette. Jeg vet at i ukene som kommer blir det stress og atter stress. Men, og det er det viktigste, juleheftet vil bli klart til salg i november i år. Og da får du 32 sider med tredje og siste kapittel i historien om Kollektivets omgang med både Julenissen, Nordpolen og mysteriene som finnes der. På noen områder vil denne historien skille seg ut fra de to forrige, men det viktigste vil være at historien vil få sin ende, og at jeg neste år vil tegne om noe helt annet.

jul2016

Publisert

Sommartider, hey hey!

Dere som sveiper innom Kollektivet.no regelmessig har nok oppdaget at jeg ikke oppdaterer bloggen så ofte som jeg burde nå for tiden. Årsaken er rett og slett følgende:

Det er sommer!

Ja altså, ikke det at jeg omgir meg kun med ymse …frukter av alle slag, sløver i ei hengekøye hele dagen, eller ligger på ei strand og bader tærne mine i vekselvis paraplydrinker og stillehavsvann altså (selv om det hadde vært fett nok). Men sommeren innebærer for meg både jobbing og diverse sommeraktiviteter som

a) sosialt liv med kjæreste, barn, venner og familie,

b) diverse reising,

c) grill, sol og øl.

Alle disse tingene kan fort ta oppmerksomheten bort fra dataskjermen, noe dere selvsagt må lide litt for.

Men jeg har egentlig ikke så veldig dårlig samvittighet. I disse dager jobber jeg med Kollektivet nummer 9 (tror jeg…), som jeg as usual ligger langt etter deadline med. Men når De Som Er Sjefer påpeker at jeg burde få pensel og tegnearm i gir, henviser jeg til kalenderen og det faktum at punkt a, b og c nevnt over ikke gjør seg selv. Noen gjøre dem også. Og jeg er mannen til det!

Det vil si… Punkt c er litt amputert. Har vært litt lite grill og sol, ettersom værgudene – eller hvem som nå styrer dette (Kristen Gislefoss?) har bestemt at vi skal ha en av de våteste somrene på år og dag her i vest. Dermed sitter jeg igjen kun med øllene mine, og de er ikke like glad i å konkurrere med tusjen, for å si det sånn.

Nuvel. Nok om det.

Noe annet som imidlertid også er litt amputert er forsiden på mitt glimrende seriealbum Svette og Tette som er i salg nå. Forsidetegningen ble kanskje litt beskåret i forhold til originalen, så her er altså forsidetegningen i full blomst, sånn som jeg opprinnelig laget den!

(Ja – du skal altså klikke på bildet!)

Har du ikke kjøpt sommeralbumet enda (og for dere nerder som er opptatt av det, dette er Kollektivet-album nummer 22 i rekken!), så løp og kjøp for søren! Albumet er morsomt!

Og jeg har regninger å betale!

Cheers.