Publisert

Jada, jeg lever da fremdeles

Okay, nå har det gått lang tid siden jeg oppdaterte nettsidene her, og det har sin enkle forklaring. Jeg har vært midt oppi noen rimelig hektiske uker med deadlines for både blad og julehefte – samtidig.

Midt oppi det hele gikk tegneseriefestivalen Raptus av stabelen, og siden jeg har vært på hver eneste festival siden 2001, og dette er mitt årlige lille pustehull der jeg faktisk treffer andre serietegnere og det derfor ikke er noe jeg vil gå glipp av for alt i verden, måtte jobb bare være jobb. Jeg brukte altså nesten hele forrige helg på tegneserier og moro selv om jeg bare hadde noen dager på meg til å få ferdig resten av den 18 sider lange juleheftehistorie, og en bunke striper og ei forside på blad nummer 11.

Ja, hvor ansvarsløs kan man egentlig bli?

Vel, jeg prøvde å gjøre deg godt igjen i denne uka. Jeg kjørte fra Bergen til Volda på mandag, og etter å ha fått barna i hus og gjort sånne typiske “pappa har ikke sett dere på to uker, nå skal vi lage middag og ha det kjekt”-ting, fikk jeg barna til sengs og satte meg ned ved tegnebordet. Og der har jeg stort sett sittet til i dag fredag. Kun avbrutt av andre pappating, leksehjelping og middagslaging – ting som jeg uansett aldri ville vært foruten selv om jeg hadde hatt tusen deadlines som glefsa etter meg.

Men etter sånn ca 3 timers søvn hver natt, og litervis med kaffe i døgnet (billigere og sunnere enn amfetamin tipper jeg) gjorde jeg meg så klar til en maratoninnspurt fra torsdag for å få alt ferdig til fredag, da både blad og album skulle i trykken. Torsdag var alle sidene til julehistorien sendt til forlaget, men jeg måtte bli ferdig med en bunke striper til bladet. Og coveret.

Så får jeg beskjed på SMS fra det lokale strømverket her om at de skal mørklegge hele området fra klokken 23 torsdag til klokken 06 fredag på grunn av “vedlikehold”! Jeg ringer dem og sier en viktig jobb står på spill. Men ville de høre? Neida. Sikkert fordi de hater tegneserier.

Gaaahd!

Arbeidsnatta var spolert, pulsen steg og stressnivået økte langt over anbefalt nivå. Jeg bestemte meg for å prioritere coveret. For hva er vel et blad uten cover? Coveret ble tegna og fargelagt – og sendt inn til forlaget akkurat i tide. Fem minutter etter at fila var overført gikk strømmen, og jeg måtte rote meg fram til stearinlysene mine.

Siden strømmen skulle på igjen klokken 6 i dag, tenkte jeg at det beste var å få seg litt søvn. Men med så mye koffein og adrenalin i kroppen var det jaggu ikke enkelt å finne roen. Med rolig musikk på øret og ei kjedelig bok i hendene forsøkte jeg å komme Ole Lukkøye i møte, og omsider viste han nåde.

Så i dag var det opp omtrent samtidig som nabohanen galte (ja, naboen min her har frittgående høns og en hane, som nekter oss ordentlige mennesker lange og late morgener), jobbe, få barna på skolen, og jobbe mer fram til både blad og julehefte måtte sendes til trykk sånn i 15-tida.

Så skulle man tro helgefreden senket seg og jeg endelig kunne sprette en eller to av de øllene som står og lokker i kjøleskapet. Men neida. Et par andre oppdrag også står og venter og må være ferdig til mandag. Huset måtte, etter ei uke neglisjering, ryddes og vaske i ettermiddag for å unngå helsetilsynets oppmerksomhet. Og på søndag skal jeg være med jentene på fotballkamp. Så her gjelder det å utnytte alle ledige stunder.

…Selv om jeg innrømmer at jeg har tatt det litt rolig i kveld.

Himmel, jeg er da bare et vanlig menneske!

Publisert

Travel uke (men helsa holder og kneskålene funker fremdeles)

I dag sendes Kollektivet nummer 10 i trykken, og jeg har hatt lite fritid denne uka i et forsøk på å rekke deadline. Flesteparten av stripene er denne gangen fargelagt av meg selv siden jeg var såpass seint ute. Hvorfor jeg var så treig denne gangen, og atpåtil ikke fikk gjort så mye som jeg ønsket? Tja… Jeg forsøker å gi en forklaring i lederbloggen for det nummeret (du må altså smøre deg med tålmodighet). Men et sentralt stikkord her er: sommer.

Hadde en illusjon om å ikke ha sommerferie i år. Haha, ja jeg vet. Latterlig. Har tross alt fire barn, en kjæreste, og egen mental helse å ta hensyn til, og da sier det seg at jobbing hele tida bare er å glemme. Så det ble noen uker i sommer der jeg ikke gjorde noe som helst annet enn det man som regel bruker sommerferiene til: reising, besøk, sløving, drikking (av brus og andre ting), god mat, og you name it. Det har vært deilig, men nå er hverdagen tilbake: Skolene starter, jobbene roper, og Mr. Deadline står hele tiden utenfor døra mi her med et balltre i hendene.

Har unngått et møte med det hittil. Bank i bordet.

Nå har jeg  nettopp hatt ei 24 timers jobbeøkt her, og kjenner at jeg er litt trøtt (rart det der hvor oppkvikkende 2 liter kaffe er…) Skal slappe litt av nå før jeg i kveld en gang må begynne å jobbe med årets julehefte. Jepp. Sånne ting lages nå. Fristen er om ikke mange dager, så her gjelder det å finne fram pepperkakene jeg glemte i fjor, og julestrømpen som jeg tror ligger på loftet. Så skal vi se om det ikke blir noe nytt fra meg til denne Jula også.