Thooffoin! Thwak! Pwoing! Frak!

on

Ja jeg snakker selvfølgelig om Don Martin, mannen som gav engelske onomatopoetikon et viktig bidrag.

Don Martin var en prisbelønnet tegneserieskaper fra USA som er mest kjent for sitt arbeid i det legendariske Mad Magazine fra 50-tallet og til han brøt med det i 1987. Han jobbet deretter for konkurrenten Cracked i seks år, før han startet sitt eget humorblad, Don Martin Magazine. På 90-tallet slet han med en alvorlig øyensykdom som vanskeliggjorde arbeidet, og i 2000 døde han av kreft.

I Norge ble Don Martin hovedsaklig kjent gjennom bladet Norsk Mad som Semic Forlag begynte å utgi i 1981 (Det ble også utgitt noen nummer av Norsk Mad i 1971 og 1972, men de utgavene kjenner jeg ikke til personlig). Da jeg var barn, pleide foreldrene mine om sommeren å ta oss søsken med til hytta vi hadde nordpå i flere uker om gangen. Selv om det lå på et vakkert sted ved sjøen, gjorde ustabilt sommervær at dagene kunne bli lange (vi snakker om en epoke i menneskehetens historie der Internett, kabel/satelitt-TV og multimedia ikke fantes!) Stor var derfor gleden da jeg en sommerdag oppdaget første nummer av dette bladet i butikken, og Don Martin var, ved siden av Sergio Aragonés, en av tegnerne jeg la først merke til.

Ved siden av de unike lydordene han konstruerte, var det den spesielle tegnestilen og den absurde humoren jeg la merke til. Full av slapstick og ville innfall kunne man aldri vite hvor en serie tok veien, og flere av ensiderne han laget er i mine øyne nærmest genial tegneseriehumor.

Jeg ble en fast kjøper av Norsk Mad i mange år for å følge denne karen, og i tillegg skaffet jeg meg flere samlebøker med seriene hans. Mang en gang etterlignet jeg både strek og humor i serier publisert i Skrivebordskuffen, og lydordene har noen ganger vært viktig inspirasjon dersom jeg selv vil bruke noe som høres “annerledes” ut. For meg personlig hadde det vært knall å kunne fått en eller to sider Don Martin i hvert nummer av Kollektivet. Men foreløpig er det desverre tricky å få til på grunn av ymse rettighetsspørsmål. Så innen det eventuellt skjer, skaff deg ei saftig Don Martin-samling, og få litt lattertrim!

4 Comments

  1. arild sier:

    så flott at du drar fram en av de aller største serieskaperne og humoristene gjennom tidene; Don Martin! Regner med at bagateller som rettigheter og slikt er barnemat for d’herrer og d’amer i redaksjonen din, slik at vi mennesker endelig skal få en god grunn til å kjøpe blekka di! 😉

    sjøl er jeg så heldig at jeg ble tidlig kjønnsmoden på 60-tallet (har noen år mer på baken min enn du) og abonnerte på MAD i en årrekke fra ca. 1965 og utover. Sergio og Don M. var sjølsagte høidare. På Voss Realskule hadde vi FTAP! – konkurrannser i 1966 (husk at dette var før dataspill og MTV) der vi sprang over asfalten i tennissko med et forvirret uttrykk i fjeset (gjerne mens vi pirka oss i nesa) og forsøkte å få til begge elementene av Dons eminente skoballett: krøkte tær krumma som flamingonebb mens sålen klasker i underlaget: FTAP! FTAP! FTAP! Svært vanskelig kan jeg opplyse 🙂
    Av en eller annen grunn var jentene ikke så opptatt av denne idretten – dette var en guttegreie….

  2. arild sier:

    – ellers er bakgrunnshistorien on Dons avgang fra MAD tristere enn man skulle tro. Sergio fortalte meg i 1999 om bakgrunnen: Don ble mer og mer forvirret og styrt av kona – og til slutt tok hun helt over og styrte hele skuta, i alle fall økonomisk. Hun presset ham til å forlate moderkipet MAD og starte for seg sjøl. Noe som han egentlig ikke ønsket… For å haie mer pæng, sjølsagt. Han var helt i hennes makt, dessverre. Så kreative gutter: pass dere for kvinnfolk! FTOING! SCHBUNF!

  3. Lien sier:

    Vel.. Det siste du skriver der overrasker meg faktisk ikke. Har hørt om det der før, og dette har noe med disse rettighetsproblemene jeg skrev om over å gjøre…

  4. Eva Ulven sier:

    Flere som husker Don Martin?

Comments are closed.