Publisert

Når Jula kommer så alt for fort

De av dere som følger meg på Instagram, har fått med seg oppdateringene om årets julehefte.

manus

Det startet som et eksperiment i 2014, da jeg lurte på om jeg var i stand til å tegne en sammenhengende julehistorie på 32 sider. Resultatet ble historien “Balder Redder Julen”, som introduserte leserne for et slags nytt univers med Julenissen på Nordpolen og intrigene som skjedde der. Mottakelsen var overveldende, der blant annet Serienett.no skrev:

“Og underveis er dette simpelthen et veldig godt fortalt juleeventyr med episke overtoner, og en velutviklet mytologi. Lien tenker stort, og tegner tilsvarende stort. Han har bedre trening enn de fleste norske stripetegnere i å ta serien sin fra gagformatet og over til mer sammenhengende historier, og med dette heftet går han ett skritt videre.”

Balder Redder Julen (2014)

Den Andre Nissen (2015)

Jeg var selv såpass fornøyd at jeg bestemte meg på nyåret 2015 for at neste julehefte skulle være en 32-siders fortsettelse. Resultatet, “Den Andre Nissen” ble ikke mindre godt mottatt, og vant blant annet prisen for Beste norske tegneserie. Men allerede mens jeg skrev den historien visste jeg at jeg måtte lage et tredje kapittel i denne historien, og la derfor inn et lite frampek på det i siste rute, med skikkelsen til Nissemor i forgrunnen…

jul2015

Så, allerede i januar i år visste jeg sånn omtrent hvordan dette tredje heftet skulle være, og ambisjonene var at jeg skulle ha manuset klart til påske, og dermed ha god tid på selve tegnejobben. For begge de forutgående heftene hadde blitt skrevet i august, og tegnet i et vanvidd av tusj, kaffe, insomnia og dårlig samvittighet i løpet av noen uker i august og september. Aldri mer, tenkte jeg da forrige hefte var ferdig.

Men gode forsetter er én ting. Virkeligheten er en annen. Manuset var ikke ferdig før tidlig i sommer, og så kom ferie og alt som hører med. Så nå i august fikk jeg det veldig travelt med å gjennomgå manuset på nytt, tegne layoutskisser og begynne på selve tegnejobben. Jeg har fortsatt noen uker på meg, men innser at jeg er helt håpløs på dette. Jeg vet at i ukene som kommer blir det stress og atter stress. Men, og det er det viktigste, juleheftet vil bli klart til salg i november i år. Og da får du 32 sider med tredje og siste kapittel i historien om Kollektivets omgang med både Julenissen, Nordpolen og mysteriene som finnes der. På noen områder vil denne historien skille seg ut fra de to forrige, men det viktigste vil være at historien vil få sin ende, og at jeg neste år vil tegne om noe helt annet.

jul2016

Publisert

Noe jeg tror jeg kan: Å lage tegneserier!

Opp igjennom åra har jeg fått utallige spørsmål (vel, i alle fall et par) om hvordan man lager en tegneserie. Siden dette er et nettsted som jeg mistenker leses av folk som selv pusler med slike tvilsomme aktiviteter skal jeg her komme med en oppskrift som kan følges. Skal følges, rettere sagt. For følger du denne, kan jeg nemlig love deg rikdom, berømmelse, fete parties, villige og ville groupies, reiser verden rundt, og en generell svært høy anseelse i samfunnet.

(I tilleggtil denne oppskriften må du selvsagt også starte ei suksessfull rocke-/popgruppe som lager en mengde store hits som havner på listetoppene verden over, og samtidig donere noen av millionene du tjener til veldedige organisasjoner. Foreningen for omplassering av venneløse brunrotter er ikke en slik organisasjon.)

Aller først må du koke ei stor kanne kaffe. Kok mer når den første er tom. God kaffe er alle serieskaperes livsblod og hovednæring. Ingen kaffe, ingen tegneserier. Gode arbeidsrutiner er også lurt å etablere tidlig.

rutiner

Så må du ha en god idé. Det lønner seg i alle fall. Det går selvsagt an å lage en tegneserie uten å ha noen ide om hva du driver med, men slike tegneserier leses som regel kun av din mor, evt dine særeste kunstnervenner.

Ideer finner man overalt. Du kan dyrke dem selv (nei, du dyrker ikke sånne ting som gir ideer), du kan av og til kjøpe dem i butikken (husk å følge med på annonseavisene som til enhver tid fyller postkassen din), eller du kan være født med et hode full av ideer. Mulighetene er uendelige.

Deretter bør du tenke ut en morsom figur. Strengt tatt er ikke dette helt nødvendig dersom du lager for eksempel en superheltserie. Menn i heldekkende undertøy blir morsomme uansett. Og ønsker du å lage en serie i for eksempel vampyrsjangeren eller liknende, blir figurene som regel ufrivillig morsomme. Uansett, en hovedfigur må du jo ha, så tenk ut en som passer til ideen din, og tegn den!

figur

Så er tiden kommet til et seriemanus. Her anbefaler jeg personlig at du finner fram blyant og papir, og tegner manuset. Det gjør jeg, og jeg syns det fungerer best. Det kan hende du bør vurdere å få noen andre til å skrive manus for deg. Det gjør ikke jeg, men noen mener jeg kanskje burde det.

Ideen må bli en historie. En historie med begynnelse, et midtparti, og en slutt. Ikke glem en god slutt. Mange glemmer å lage en god slutt, og det blir som regel også slutten på deres seriekarriere. De kan i alle fall glemme de ville og villige groupiene.

Nå skal du tegne! Finn fram hvitt tegnepapir (gjerne litt tykt og glatt) og en ikke alt for hard blyant, og tegn serien din fra begynnelse til slutt. Eller start på slutten. Eller hvor som helst. Poenget er at du må tegne hele greia med blyant før du overhode tenker på å bruke tusj. Bruk gjerne linjal, hjelpelinjer og/eller alle andre triks i boka. Litt grunnleggende tegneferdigheter er heller ikke å forakte, selv om ekspertene er delte i synet på om man behøver å kunne tegne i det hele tatt for å lage gode tegneserier.

Tid for tusj. Tusj er en svart gugge med en kjemisk sammensetning jeg ikke aner noe om, men som fester seg på papir og fingre, og brukes av de fleste serieskapere. Du kan gå old school og tegne med pensel og pennesplitt og sånne ting, eller du kan gjøre som meg og bruke tusjpenner og penseltusjer (også kalt juksepensler). Så finnes det selvsagt noen særinger som tegner digitalt. Ja, du leste riktig. Digitalt! Ikke rart verden er som den er i dag.

redskaper

Er du like smart som meg har du først tegnet med en blå reproblyant. Da slipper du nemlig å viske ut blyantstrekene etter endt tusjing, som er siste post på programmet. Hvis du ikke har brukt reproblyant må du altså bite i det sure viskelæret og bruke kostbare minutter av livet ditt på å viske ut disse strekene, siden de som regel ikke ser så fine ut på trykk. Og pass på at tusjen er helt tørr først, ellers får du en veldig dårlig dag på jobben.

Voila! Du har nå en ferdig serieoriginal! Enkelt, ikke sant?

Jeg nevnte ordet digitalt her i sted. Det undrer meg litt at i en tid der vi kan sende romsonder til Mars så er det fremdeles ikke mulig å oppdrive en app som etter installasjon gir deg en knapp som heter ”Lag serieroman”. Det er dårlig, og jeg oppfordrer herved alle kyndige folk som leser dette til å få ut finger’n og gjøre noe med saken. Å lage serier på den gamle måte jeg her har beskrevet er utrolig gøy, men tar noe inn i granskauen lang tid.

Bare så du er forberedt.

 

(Denne teksten skrev jeg opprinnelig i Kollektivet nummer 5, 2012. Gjengitt fordi jeg er for lat til å skrive noe nytt i dag.)

 

Publisert

Jul for andre gang i år

I disse dager Tegner jeg striper som skal inn i blad nummer 13, det siste for i år. Har kokt sammen endel fornøyelige ting som jeg håper dere også liker.

Etter intense dager i august og september der juleheftet smøres sammen, skulle man tro jeg hadde fått nok av Jula før den virkelig kommer. Men neida. Nummer 13 kommer jo midt i desember, så derfor må bladet selvsagt ha innslag av denne høytiden også. Og det bladet lages i disse dager. Så her gjelder det å finne fram julegløggen og akevitten igjen.

Har fått tilbakemeldinger fra dere lesere på at det har vært for lite nytt fra Kollektivet i de siste numrene av bladet. Og det stemmer. Prøvde å la være å ta ferie i sommer, noe  jeg selvsagt ikke klarte. Så derfor ble det tegnet mindre enn planlagt, noe som resulterte i at de siste bladene til tider har hatt omlag halvparten så mange nye striper som normalt. Dette er litt frustrerende for min del også, fordi jeg vil jo gjerne gi dere så mye nytt som mulig. Men et liv skal jo også leves, så jeg håper dere har hatt litt tålmodighet og hatt glede av alt det andre dere finner i bladet.

Men fra nummer 12, dvs neste nummer, er vi oppe i det vanlige antall nye striper igjen, dvs minst 24 stykker.

I dag er jeg i god arbeidsform, ikke minst fordi Bergens Tidende gav boka Kollektivt Sammenbrudd terningkast 5. Så nå skal jeg tegne forsiden på blad 13, samt noe annet julerelatert som skal inn der. Nisselua er alt på plass. Johoo!