Det er dagen etter Stortingsvalget, men jeg skal ikke nevne partipolitikk her. Kollektivet er ikke noen politisk tegneserie. Men alle fra venstre til høyre i det politiske landskapet skal kunne være trygge på at det de tror på kan bli gjort narr av av meg i Kollektivet, dersom jeg føler for det. Jeg gjør ikke forskjell på folk. Det gjelder forøvrig uansett hva de tror på når det gjelder livssyn også.

Og i den anledning kom jeg over noen merkelige utsagn i ei diskusjonsgruppe på Facebook her i helga (ja, jeg vet jeg jobba hele helga, men jeg måtte jo ha litt matpauser også, og da er det jo ikke så uvanlig at man glor på en skjerm, okay?).

Det starta med at en fyr la ut ei Kollektivet-stripe som noen (han?) hadde kødda med teksten til. Den var forsåvidt ganske korrekt gjengitt, men i konteksten han satte den inn i ble den litt …feil.

Skjermbilde1

For de som vil lese originalen så er den her:

130524

Helt tilfeldig så jeg innlegget dukke opp i feeden min, og skrev et svar med link til originalen. Hvorpå en fyr som tidligere har markert seg som en sterk tilhenger av ekstreme tolkninger av sharia og tilhørende snadder kommer med sine …synspunkter:

Skjermbilde2

Jeg orka ikke å gå inn i noen islam-diskusjon med ham, men opplevde vel påstandene hans som ganske urimelige. Men det jeg reagert mest på er påstanden om at denne stripa, og andre jeg har laget der jeg harselerer over muslimske ekstremister kan inspirere Breivik-typer.

Ja nettopp. Kollektivet går liksom Fjordmann i næringen som inspirator for morderiske tullinger!

Jeg kunne selvsagt ikke holde kjeft.

Skjermbilde3

Og her gjentar han beskyldingen.

Jeg må bare riste på hodet over nettroll som dette, og gidder ikke følge saken videre. Debatten fortsatte etter at jeg trakk meg ut, og sporet selvsagt av slik som debatter som dette ofte gjør.

Men la meg få gjenta meg selv:

Den eneste fobien jeg lider av er frykt for edderkopper.

Jeg har ikke noe imot hverken muslimer, homofile, frimerkesamlere, eller Justin Bieber-fans (okay, det siste er ikke heeelt sant).

Men jeg forbeholder meg retten til å gjøre narr av dem. Som med alle andre.

Ferdig med den saken!