Sitter her og skal skrive seriemanus etter å ha vært tilnærmet paralysert av et eller annet forkjølelsesvirus eller influensavirus som har slått meg ut siste uka. Det er ikke helt enkelt. Hodet klarer liksom ikke koble seg inn i «funny mode» kjenner jeg, og da blir det til at jeg gjør andre ting. Som for eksempel å føre selvmedlidende statistikk over egen elendighet.

nysSiden forrige fredag har jeg blant annet forbrukt:

5 ruller toaletpapir, 4 pakker papirlommetørkler, 1 eske kleenex m balsam, ørten stk paracet, noen kopper te,  ganske mye vaniljeis.

Alt i et forsøk på å holde snørr, feber og piggtrådhals i sjakk.

Det har hjulpet bare sånn måtelig, og jeg har måttet resignere til naturens luner og latt det hele gå sin gang. Jeg er ingen tedrikker ettersom kaffe er mitt livsblod, men te er liksom noe man skal drikke når man er sjuk, og jeg har velvillig gitt det noen forsøk. Men innsett at iskald vaniljeis er mye mer behagelig for halsen. Og smaksløkene.

180px-The_Sarah_Connor_Chronicles_posterSå hva har jeg gjort de siste dagene da? Vel, jeg og Frøken Dyd driver blant annet og ser oss igjennom andre sesong av serien Terminator: The Sarah Connor Chronicles. En veldig bra serie jeg varmt kan anbefale for de som liker action som involverer roboter fra fremtiden. Den er spennende, den har gode skuespillere, og den har stort sett veldig gode manus (selv om de sliter litt med den indre logikken noen ganger, som kanskje ikke er så rart siden vi snakker om en rekke uløselige tidsparadokser her). Har du sett Terminator-filmene med Arnold Schwarzenegger så tar serien utgangspunkt i det som skjer etter andrefilmen, Terminator 2: Judgement Day, som etter min mening er den aller beste av filmene.

Den første, Terminator, er en ganske okay 80-tallsaction som introduserer oss for dette konseptet, og som er kul nok, selv om den ikke når opp til oppfølgeren i ren underholdningsverdi. I film tre, Rise of the Machines roter filmskaperne seg imidlertid fullstendig bort. Filmen er visuelt sett utrolig heftig, men storyen er dårlig skrevet og alt blir bare forvirrende. Den fjerde, Salvation, gidder jeg knapt regne med her engang…

Men nok om roboter fra fremtiden. Jeg er på bedringens vei, og dette innlegget er liksom bare for å si at det kommer til å skje mer her på sidene framover enn bare de daglige Kollektivet-stripene. Blant annet en veldig spennende Kollektivet-nyhet som jeg skal vente biiiitelitt lenger med å annonsere.

Så…

I’ll be back!