Da jeg som ung mann (ja det er lenge siden det) leste Horst Schröders bok «Fremtiden i Serieruter» ble jeg oppmerksom på den franske seriekunstneren Philippe Druillet. Omtalen av ham, tegneseriene hans, og ikke minst illustrasjonseksemplene fikk meg til å falle pladask for denne originale kunstneren. I årene etter har jeg skaffet meg et knippe serier av ham i engelsk utgave, og fremdeles drar jeg dem fram og lar meg facinere av universene han skaper.

Druillet kjennetegnes av en utrolig detaljert tegnestil. Motivene er science fiction- og fantasyinspirert, preget av mørke, galskap, en smule mørk erotikk, og en urovekkende stemning som til tider gir meg gåsehud. Man kan kanskje sammenligne ham litt med sveitseren H.R.Giger, som også opererer innen det mørke, erotiske og urovekkende i kunsten sin. Men for meg er Giger for mørk. Han har noen fantastiske bilder og design (det mest kjente er vel Alien), men allikevel har jeg liksom aldri falt helt for sveitserens fantasier. Druillet har derimot også elementer av humor og endog selvironi i kunsten sin, som gir det pusterommet i alle fall jeg trenger for å føle meg ordentlig tiltrukket av det.

Druillet har som sagt utrolig intrikate tegninger, og å komme seg igjennom en serie tegnet av ham kan være en sann prøvelse. Detaljene er overveldende, og istedenfor tradisjonelle serieruter benytter han seg like gjerne – eller helst – av voldsomme tablåer over hele siden, eller hele oppslaget, med former og mønster som vikler seg inn i hverandre på facinerende måte. Hans største problem som kunstner sånn som jeg ser det er hans manglende evne til å tegne ordentlige mennesker. De er ofte deformerte, uproposjonerte og klumpete. Kan godt hende han gjør det med vilje, men har vel heller en mistanke om at han rett og slett ikke kan tegne mennesker naturalistisk. Istedet stiliserer og karikerer han dem, men sett i helhet med alt som er rundt  fungerer det på en merkelig måte.

Nå driver Druillet ikke bare med tegneserier. Til tross for at han bl.a. sammen med Jean Giraud (Moebius) var blant pionerene innen fransk science fiction (sammen startet de bl.a. det berømte bladet Métal Hurlant), jobber han like mye eller mer med både malerier, illustrasjoner, design og skulptur. Du kan sjekke ut nettsidene hans her og se selv.

Et highlight for meg personlig i forhold til Druillet sin kunst var her i januar da jeg under et besøk i tegneseriemuseet i Brussel fikk studere en av tegningene hans på nært hold.