I dag sendes Kollektivet nummer 10 i trykken, og jeg har hatt lite fritid denne uka i et forsøk på å rekke deadline. Flesteparten av stripene er denne gangen fargelagt av meg selv siden jeg var såpass seint ute. Hvorfor jeg var så treig denne gangen, og atpåtil ikke fikk gjort så mye som jeg ønsket? Tja… Jeg forsøker å gi en forklaring i lederbloggen for det nummeret (du må altså smøre deg med tålmodighet). Men et sentralt stikkord her er: sommer.

Hadde en illusjon om å ikke ha sommerferie i år. Haha, ja jeg vet. Latterlig. Har tross alt fire barn, en kjæreste, og egen mental helse å ta hensyn til, og da sier det seg at jobbing hele tida bare er å glemme. Så det ble noen uker i sommer der jeg ikke gjorde noe som helst annet enn det man som regel bruker sommerferiene til: reising, besøk, sløving, drikking (av brus og andre ting), god mat, og you name it. Det har vært deilig, men nå er hverdagen tilbake: Skolene starter, jobbene roper, og Mr. Deadline står hele tiden utenfor døra mi her med et balltre i hendene.

Har unngått et møte med det hittil. Bank i bordet.

Nå har jeg  nettopp hatt ei 24 timers jobbeøkt her, og kjenner at jeg er litt trøtt (rart det der hvor oppkvikkende 2 liter kaffe er…) Skal slappe litt av nå før jeg i kveld en gang må begynne å jobbe med årets julehefte. Jepp. Sånne ting lages nå. Fristen er om ikke mange dager, så her gjelder det å finne fram pepperkakene jeg glemte i fjor, og julestrømpen som jeg tror ligger på loftet. Så skal vi se om det ikke blir noe nytt fra meg til denne Jula også.