Er nå vel tilbake «søraførr» etter ei veldig fin helg i Harstad og den nye seriefestivalen Krusedull som jeg håper gjentas til neste år.

Etter noen dager sammen med dyktige serieskapere som Kim Holm, Sigbjørn Lilleeng, Tor Ærlig og Tore Strand Olsen har jeg reflektert litt over dette med tegneserier som kunst. Er tegneserier kunst? Er alle tegneserier kunst?

Jeg sa under en paneldebatt at jeg ikke ser på meg ser som kunstner. Jeg føler ikke at Kollektivet er kunst som sådan. Jeg lager underholdning, ment for å få folk til å le. Men egentlig ikke så mye mer enn det. Ok, noen ganger legger jeg inn «budskap» i serien min, men det er vel mer å regne som uttrykk for personlige meninger jeg bruker i humoren uten at jeg egentlig reflekterer over at leseren skal påvirkes av det. Eller at det jeg lager skal ha noen mening eller påvirkning utover den umiddelbare underholdning.

Hva som er kunst blir man vel aldri enig om. Men for meg er kunst noe utover vanlig håndtverk. Kunst er noe som er større enn livet selv. Et kunstverk påvirker oss på en eller annen måte. Eller det påvirker samfunnet. Ja, god og banebrytende kunst kan påvirke verden og måten vi tenker på. Som for eksempel Duchamps berømte pissoar. Som jo ikke er kunst som sådan. Men ved å presentere det som kunst, fikk han publikum til å tenke over kunstbegrepet. Ja, pissoaret ble en viktig brikke som forandret vår tenkning om hva kunst kan være. Eller ikke være. I så måte er dette på en måte stor kunst, selv om det neppe er mange som ville hatt det utstilt i stua si. Kunstbegrepet strekker seg altså langt utover at kunsten er «pen», interessant, provokativ eller andre begreper vi kan bruke for å uttrykke vårt møte med den. En teknisk god utøver av et fag trenger ikke lage kunst. Et bilde, et teaterstykke, en film eller et musikkverk kan være teknisk brilliant utført, men det trenger altså ikke være kunst som jeg ser det.

Diskusjonen om hvorvidt tegneserier er kunst eller ikke har blitt ført lenge. Noen vil si at selvfølgelig snakker vi om kunst når det gjelder tegneserier. I Frankrike anses for eksempel serier, også kalt «den niende kunstart», på linje med billedkunst, musikk, dans, og så videre. Og ja, sånn generelt er jeg selvsagt enig i at tegneserier er en kunstart. Som maleri og musikk er kunstarter. Men ikke alle malerier eller musikkverk er kunst. Og ikke alle tegneserier er kunst. Noe er rett og slett kun godt håndtverk.

Eller mindre godt håndtverk.

Jeg ser for eksempel på Kim Holm som en seriekunstner. Ikke bare fordi han er en dyktig og produktiv tegner. Men fordi han har et prosjekt, en idé som han forsøker å formidle. Hans anarkistiske tanker omkring opphavsrett, deling av ideer og formidling, og hvordan han som tegner jobber for å spre dette, strekker seg et godt stykke utover det jeg har opplevd hos mange andre norske tegnere. Mange av oss andre tegner for å få pålegg på skiva si, for å oppnå anerkjennelse, fordi vi liker å fortelle historier, eller rett og slett bare fordi vi liker å tegne serier. Men jeg opplever Kim Holm som en som vil noe mer enn dette. Han har et refleksjonsnivå som jeg ikke har opplevd hos mange andre, og selv om jeg ikke er enig i endel av hans tanker, har jeg en stor respekt for både arbeidet han gjør og holdningene som driver ham.

Også andre serieskapere er kunstnere i mine øyne. Mens andre «kun» er håndtverkere. Og det syns jeg faktisk er helt greit. Vi jobber alle med et medium vi er veldig glade i. Vi jobber alle med formidling. Vi jobber alle med underholdning i en eller annen form.

Men vi er ikke alle kunstnere.

Så kan man jo selvsagt spørre: Er dette så veldig viktig da? Nei, kanskje ikke. Men dette er tanker som opptar meg litt, for jeg har møtt diskusjonen helt siden jeg begynte med serier. Noen legger veldig vekt på at serier er kunst. Særlig de seriene de selv lager, eller som de selv liker. Og implisitt i dette rakker man ned på andre serier og serieskapere som man ikke ser på som like viktige. Ideen om at for eksempel stripeserier ikke kan kalle tegneserier overhode (kun vitser), og i alle fall ikke kunst trenger man ikke lete lenge for å finne.

(I parantes må jeg si at hadde vi levd i et engelskspråklig land hadde denne diskusjonen kanskje ikke vært så åpenbar. Der brukes jo uttrykket «artist» om alle som utøver et eller annet. Enten de nå kan regnes som «kunstnere» eller ei. Og kanskje det er like greit?)

Slike holdninger må man uansett bare tåle, for diskusjon omkring Den niende kunstart er viktig for å holde den ved like. For jeg mener at alle gode tegneserier er viktige (og nå orker jeg ikke gå inn i den evige diskusjonen om hva som er en god serie og ikke…), både de som kanskje er kunst, og de som bare er godt håndtverk og gode fortellinger. Noen driver mediet videre og påvirker oss. Andre er der for den daglige latter og gode underholdning. Og dette mangfoldet er det som gjør at tegneserier er en levende kunstart som jeg håper og tror vil følge oss videre inn i framtiden.