I dag våknet jeg til et par sentrale nyheter som på litt ulike vis påvirker meg. For det første at Osama Bin Laden var sendt til sine 72 jomfruer i Allahs paradis. Amerikanske spesialsoldater har på denne måten skapt litt problemer for meg og Kollektivet. Det fører blant annet til at Mounirs Far blir alene i sitt forsøk på å innføre sharia på Grønland i Oslo. Eller?… Vent og se! (Her må de små grå jobbe litt aktivt hos meg, med andre ord.)

For det andre nyheten om at Kollektivet-bok nummer 5 «Om mus og menn og annet snusk» er nominert til årets Sproing-pris i kategorien Beste norske serie.

Denne siste nyheten er jo selvsagt preget av adskillig lystigere humør. Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt så godt med på Sproing-prisen de siste årene, blant annet fordi jeg syns prisen burde videreutvikles og omfatte flere kategorier enn den gjør nå. Nå blir «sekkene» så store at konkurransen fort blir litt meningsløs. I tillegg er visst ikke de nominerte til «Årets nykommere» noen nykommere allikevel. Og så videre. Og så videre. Noe av debatten rundt årets nominasjoner kan leses bl.a. på Serienett.

Poenget mitt er i alle fall at jeg for det første ble veldig overrasket (fordi jeg ikke trodde samlebøker som dette var kvalifiserte til nominasjon). For det andre veldig glad. Og ganske ydmyk. For de andre nominerte er gode serier som fortjener masse oppmerksomhet.

Nuvel. Nominasjonene står der, og nå er det opp til dere å stemme på de verdige vinnerne.

(Æsj, drit i dette med verdighet. Stem på Kollektivet!!!!)

Og forresten… Kollektivet nummer 5 i salg nå! Bladet blir nok aldri nominert til noe som helst. Men er smekkfull av trim for lattermusklene. Løp og kjøp!