Da står ei ny uke for døren og nye striper skal lages. Akkurat nå jobber jeg med blad nummer 12, der Balder vil få en litt sentral plass. Mer om det senere.

Det jeg kom til å tenke på her om dagen mens jeg bladde igjennom blad nummer 10 som er i salg i disse dager, er hvordan jeg noen ganger henfaller til en viss selvsensur.

I Norge er vi heldigvis ganske liberale når det gjelder nakenhet, og de aller fleste tåler å se en pupp uten å miste barnetroen av den grunn. I USA har man imidlertid en såkalt brystvortebarriere i kommersielle tegneserier. Det betyr at man kan tegne så sexy og nakne damer man bare vil, men akkurat selve brystvortene (ved siden av kjønnsorganene selvsagt) må dekkes til på en eller annen måte. Jeg er litt usikker her, men tror rett og slett man ikke kan vise brystvorter i serier utgitt på de store forlagene uten å risikere sensur fra redaktøren eller utgiver (Her er jeg litt på gyngende grunn, og eksperter på området får vel korrigere meg om jeg tar feil.) Dette henger igjen fra den såkalte Comics Code, en ordning jeg tror de fleste amerikanske forlag nå har gått bort ifra. Men i Norge kan man altså normalt vise slike ting uten å havne i trøbbel.

Men av en merkelig grunn som jeg ikke helt kan forklare er det alltid de stygge puppene jeg for min del tegner helt nakne, om jeg skal gjøre så. Magda sine, for eksempel. Jeg tror jeg aldri har tegna Emma sine pupper helt nakne. Hvorfor? Tja, si det. Jeg har faktisk ikke noe godt svar på det, annet enn at rare pupper er litt morsomme å tegne.

Når det gjelder sex er vi også ganske liberale her på berget. I et nylig utgitt nummer av bladet Skratt ble det vist penetrering i en serie av den franske serietegneren Zep! Normalt lar jeg slike blad ligge og slenge hjemme sånn at barna mine kan lese dem. Men akkurat det nummeret holdt jeg borte fra 8-åringene mine. ..

Og nettopp det at jeg vet barn også leser Kollektivet gjør at jeg er litt forsiktig når det kommer til sex. Kall meg gjerne puritaner eller andre ting, men jeg holder altså igjen der. Det handler selvsagt også om at sex er morsommere dersom man antyder det som skjer. En direkte grafisk framstilling kan ofte bare bli plump og dum. Men som sagt, jeg tenker faktisk litt på mine egne to 8-åringer når jeg tegner.

Noen ganger ligger jeg imidlertid litt på – eller  over –  kanten av egne prinsipper her. Og det er her blad nummer 10 kommer inn i bildet. Der lar jeg endelig Mounir og Magda hoppe til køys, og i ei stripe var poenget av en sånn art at en viss grafisk framstilling var nødvendig for å få fram poenget ordentlig. Gøy å tegne var den også. Så får jeg heller ta spørsmålene når de kommer fra jentene.

– Jo nå skal dere høre. De driver egentlig å trimmer litt. Det er derfor Mounir er rød i ansiktet…

Ja jeg vet. Håpløse greier.