Jeg har tidligere fortalt om bandet Sagas enorme innflytelse på min fantasi. En annen artist, eller skal vi si plate, var imidlertid kanskje enda viktigere for meg en periode sånn rent kreativt. Jeg snakker om Jean Michel Jarres «Oxygene» fra 1976.

Nå har jeg aldri siden vært en veldig stor fan av denne franske artisten, selv om han absolutt har laget mye bra musikk. Men da jeg på ungdomsskolen en gang hørte denne plata for første gang var jeg «starstruck». Ikke i betydning av at jeg digget artisten som sådan, men at musikken hadde en veldig stor innflytelse på fantasien min, som fløt i alle retninger. Helt ukontrollerbar og virkelighetsfjern, gjerne langt der ute i galaksene et sted. I tillegg til å ha en stor interesse for science fiction, var jeg også levende interessert i naturvitenskap, især astronomi. Jeg slukte alt jeg kom over av bøker om emnet, laget mitt eget amatørteleskop og hele pakka. I dag ville man vel kalt meg en fullstendig nerd på området.

Musikken fra Oxygene fulgte meg lenge. Når jeg leste, når jeg skrev mine talløse noveller for skrivebordskuffen (eller som skolestiler), når jeg bare skrev om alt mulig rart, og ikke minst når jeg tegnet. Musikken levde opp til tittelen. Jeg følte jeg fikk luft rundt meg, som gjorde at jeg kunne innbille meg alt mulig rart. Fra det innbydende åpningskuttet (Part I), de lekende synthlydene i Part II, de litt mystiske harmoniene i Part III, de verdenskjente tonene og rytmene fra Part IV, den episke og utrolig facinerende Part V, og de syntetiske måkeskrikene og havbrenningene i Part VI ledet musikken meg igjennom følelser, bilder, fantasi og nye ideer.

Jeg tror ikke at jeg noen gang senere har vært borti ei enkeltplate som har hatt samme innvirkning og påvirkning på meg. Uten Oxygene hadde jeg neppe vært den fyren jeg er i dag. Ja jeg vet det høres litt sprøtt og svulstig ut, men sånn tror jeg faktisk det er.

Sjekk forøvrig ut dette klippet her. Fra åpningen av Jean Michel Jarres konsert i Paris i 1990. Mannen gir virkelig noe som også øynene kan glede seg over. Fransk futurisme og stormannsgalskap i skjønn forening. Herlig!