Humanisme og poesi

on

Jeg har hatt mange store leseropplevelser når det gjelder tegneserier. En av de som kanskje tidligst gav meg den store opplevelsen var da jeg en gang på 80-tallet for første gang leste noen episoder av serien Simon fra Floden, av den franske serieskaperen Claude Auclair. Nå må noen arrestere meg om jeg tar feil, men jeg synes å huske at serien først kom på norsk enten i bladet Fantomet eller Agent X9. Uansett, Auclairs realistiske tegninger kombinert med en fasinerende og dystopisk historie om et post-apokalyptisk samfunn slapp ikke taket i meg, og da Semic forlag senere utga serien i ni album på norsk fikk jeg endelig lest hele verket i sammenheng.

Serien handler om et Europa etter en ikke definert katastrofe, der mennsker lever i lavteknologiske samfunn, og forsøker som best de kan å overleve, samt forsvare seg mot militariserte bystater som truer med død og ødeleggelse. Serien er svært poetisk, der teknologi framstilles som noe negativt og står i skarp kontrast til harmonien i naturen. Jeg hadde på en eller annen måte mistet de albumene jeg eide, men for noen år siden fikk jeg tak i dem igjen hos en brukthandler og var spent på om den «magiske» følelsen jeg hadde hatt fremdeles var der. Og joda. Godt planten i sofaen forsvant jeg til en annen verden en hel kveld.

Claude Auclair døde av kreft i 1990 bare 46 år gammel, men rakk å lage noen fantastiske serieverk som gjør at han for meg en en av de store franske serieskaperne. Etter kunststudier jobbet han som teatermaler før han på slutten av 60-tallet begynte å illustrere ulike science fiction-magasiner. I 1970 ble han oppfordret av  serieskaperne Jean Giraud (Moebius) og Philippe Druillet om å tegne for det legendariske seriebladet Pilote. Der jobbet han på ulike serier noen år før han begynte å tegne for Le journal de Tintin, hvor han i 1976 begynte på sitt hovedverk Simon fra Floden, som han både skrev og tegnet selv. Denne serien jobbet han med i to år inntil han i 1978 skiftet over til magasinet À Suivre. Her fullførte han Simon-eposet i perioden 1988-89 med hjelp av manusforfatteren Alain Riondet, men tegnet også to andre store verk jeg har lest. Det ene ble skrevet av François Migeat og utgitt på norsk i 1986 under tittelen Flammetreets blod. Det andre store verket var Bran Ruz.

Bran Ruz gikk som føljetong i À Suivre fra 1979 til 1981, og ble utgitt i bokform på norsk i 1986 av Cappelen. Etter manus av Alain Deschamps fortelles det her en fantastisk bretonsk legende om unggutten Bran Ruz som på 300-tallet blir sentral i et opprør mot den kristne kongen Gradlon. I likhet med Simon fra Floden fasinerte serien meg sterkt både på grunn av historien i seg selv, men ikke minst på grunn av de fantastiske sort/hvitt-tegningene der Auclair virkelig er på høyden av sine ferdigheter som kunstner. Hver rute er en studie i realistiske tegnekunst, og til sammen skaper dette en magisk historie som i alle fall naglet meg fast til stolen noen timer. Serien er full av dramatikk, men er samtidig tegnet og fortalt i en neddempet og rolig stil som nok krever litt av leseren.

Alle de store serieverkene til Auclair jeg har nevnt her er preget av en humanistisk tankegang der mennesket står i sentrum, og kamp for frihet fra undertrykkelse er helt sentral. De er også preget av en visuell poesi, til tider svært filmatisk i sine virkemidler, som gir meg som leser en følelse av ro, innlevelse og stemning jeg ikke finner hos andre tegnere.

Med andre ord, dette er en serieskaper du bør prøve å få med deg.

One Comment

  1. SB sier:

    Serien kom ikkje først på norsk i Fantomet eller Agent X9, men i det eminente bladet Serie Spesial.

Comments are closed.