CrunchTimeFor de av dere som ikke vet hva Crunch Time er, sjekk for eksempel Urban Dictionary.

For dere andre så skjønner dere at jeg blir stille på nett denne helga. Heller ingen festing. Intet sosialt liv. Huset vil forfalle. Kroppen får ingen mosjon (som om den liksom får det ellers) og næringen vil begrense seg til kaffe og kjip mat. Heller ingen mekking på bilen eller oppussing av hus og hytte (yeah, right!) Mandag er deadline for Kollektivet nummer 11, og jeg har fremdeles alt for mye å gjøre. Alt for mye.

Men det er jo fredag, og da bør jeg jo hoste opp noen eksempler på musikk jeg anbefaler. Og det skal jeg.

Dette er ikke partymusikk. Dette er for meg jobbemusikk. Og den er ganske internasjonal.

Alcest: Les Voyages De L’Âme

Fransk metal. Kosemetal. Emometal? Eller …ja, det er uansett veldig behagelig å høre på, selv om det absolutt hører hjemme i metalsjangeren et eller annet sted. Og så synger de på fransk, noe som både er annerledes og litt stilig. Jeg aner ikke så mye om dette bandet, men denne plata er fin å høre på i bakgrunnen i alle fall.

Long Distant Calling: The Flood Inside

Tysk postrock. Veldig stemningsfullt og vakkert. Og ei plate jeg har hørt endel på (sjekk også ut deres øvrige utgivelser). Heller ikke dette er et band jeg kjenner noe særlig til, men postrock/postmetal er en sjanger med endel bra musikk (Favoritten er Isis), og som egner seg utmerket ved lange arbeidskvelder.

Mystery: Unveil The Mystery

Kanadisk neoprog. Mystery er et band jeg har kjent til noen år. Dette er for meg utrolig vakker og flott musikk som har en helt egen stemning. Denne plata er et samlealbum, og gir et bra tverrsnitt av musikken fra deres siste tre plater.

The Skys: Colours of The Desert

Litauisk progrock. Dette er vel ikke «klassisk» prog, men mer moderne progrock. Det er i alle fall ei veldig bra plate som har fått mange runder her hos meg.

Absolace: Fractals

Atomsfærisk progmetal fra …Dubai! De Forente Arabiske Emirater! Ja, hvem skulle tro det. Snikislamiseringen når nye høyder… Det er i alle fall ei flott plate som du absolutt bør sjekke ut. Har hørt masse på den. Du bør også gi den en sjanse.

Angelus Apatrida: The Call

Spansk thrash metal. La oss avslutte her med noe som røsker litt opp i tarmsystemet. Det er tross alt fredag! Disse spanjolenes nye plate har noen utrolig fete riff og låter som av og til får tusjen til å leve sitt eget liv her. Hør bare på åpningssporet, You Are Next:

Det var alt for nå.

God helg!