Da er det fredag og jeg har på Spotify ei spilleliste med musikk som får meg i rette «fredagsstemninga» når kvelden nærmer seg: Tegnetusjene er lagt ned, lyset over tegnebordet er slokket, godt boblevann i glasset og stemninga er stigende mens jeg gjør meg klar til å gjøre byens rennesteiner utrygge.

Nuvel, kanskje ikke så ille. Men av og til må selv kommerse serietegnere som meg ha pause og slå ut håret (jada, det er der fremdeles). Og musikken får meg i stemning, noe som er det viktigste.

Hva består lista av? Mye rart og forskjellig, og her er noen highligts, med rett spotifylink:

Queens Of The Stone age: No one knows

Et band jeg oppdaga da plata Era Vulgaris kom ut for noen år siden. Hadde jo vært borti stoner-bandet Kyuss tidligere, og hadde selvsagt registrert Josh Hommes adskillig mer kommersielle prosjekt QOTSA. Men som så mye annet hadde det egentlig gått meg litt hus forbi.

No one knows er en av hitlåtene fra suksessplata, Songs for the deaf, og trenger vel egentlig ikke nærmere presentasjon. Fete, stakkato gitarriff i en catchy godsak.

The Parlor Mob: Hard times

Ah, en lekrebisken fra New Jersey. Blues er en sjanger jeg liker godt, men bluesrock liker jeg enda bedre. The Parlor Mob er et band jeg ellers ikke har annet forhold til enn at plata And You Were a Crow har noen usedvanlig fete øyeblikk.

Musikk som det er perfekt å drikke øl til. Eller brus, om du er under 18.

Pride Tiger: Let’em go

Plata The Lucky Ones er en ordentlig party-gladsak fra Canadiske Pride Tiger. Let’em go er åpningskuttet på gruppas eneste plate, som også ble nominert til en Juno Award for beste rockealbum i 2008. Og året etter var gruppa oppløst. Full fart opp, og like fort ned igjen med andre ord. Omtrent som musikken. Egentlig litt forglemmelig i det lange løp, men hui hvor det svinger!

Monster Magnet: Unbroken

Yeah baby! Monster Magnet har ei lang rekke skandaler, uansvarlig livsførsel og ikke minst fete rockelåter på samvittigheten. Med mye psykedelia i musikken fra før, var plata Monolithic Baby i 2004 ei partyskive fra start til slutt. Nå vil jeg tro de fleste rockeinteresserte kjenner plata fra før. Men om ikke, så snakker vi her om brei benføring, damer, fete rockeriff, damer, party, svært catchy hardrock, damer, og… eh, nevnte jeg damer? Det er vanskelig å tenke seg ei plate med flere rockeklisjeer på en gang. Allikevel, jeg liker den!

Unbroken er ei sånn låt som kanskje spesielt gutta, som sitter og vorser hjemme med promille i glasset mens de lader opp til å bli konger på byen, vil sette pris på. Fyr opp musikkvideoen på storskjerm, og stemningen er satt!

The Shining: Quicksilver

Nei, jeg snakker ikke om det glimrende norske metalbandet Shining, men om det engelske bandet fra 2002 med blant annet medlemmer fra The Verve. Gruppa hadde ingen stor suksess, og gav seg etter ett album og noen singler. Men en av singlene, Quicksilver, er en lur liten rakker som får meg til å ufrivillig rykke i kroppsdeler som normalt er limt fast i barkrakken. Eller sofaen.

Deep Purple: Space Truckin’

Okay, tid for å røre på seg og gjøre sine medborgere glade ute i kveldsmørket. Da kan dette være en god avslutning på hjemmekvelden. Legendariske Deep Purple med en av kremlåtene fra et av deres største platesuksesser, Machine Head fra 1972. Dette er legendemateriale og blant annet en viktig forløper til moderne metal.

Yepp, gammelt stuff for gamle karer sier du kanskje, men jeg er nå av den oppfatning at de gamle fortsatt er eldst.

Og heeelt til slutt: Led Zeppelin er desverre ikke på Spotify. Synd, fordi her snakker vi om Kongene på haugen. Allikevel, det finnes mange bra coverversjoner av musikken deres. En av mine absolute favoritter er av sveitsiske Gotthard, og deres glimrende versjon av Immigrant Song.

God helg!