Sommeren ligger fremdeles med sin klamme hånd over oss, og det er litt vrient å oppdatere bloggen her så ofte som jeg egentlig ønsker. Dere får ha meg unnskyldt folkens. Og heller trøste dere med at jeg forsøker å jobbe og lage nye tegneserier som dere kan le av.

Neste fredag går blad nummer 10 i trykken, og som vanlig føler jeg at jeg ligger langt på etterskudd med det jeg skal gjøre. Søren. For mye utepils og late dager med barn, kjæreste og venner får ta skylden. Med andre ord blir det mest jobbing på meg denne helga. (Okay da, et raskt blikk ut i sola her avslører at jeg må klippe plenen også. Om jeg ikke vil rote nede i kjelleren og finne fram ljåen på et senere tidspunkt. Noe jeg ikke har lyst til.)

Men for å jobbe, trenger jeg musikk. Og her har jeg tryllet fram et knippe godsaker som i alle fall jeg kommer til å ha som soundtrack de nærmeste dagene. Så får dere se/høre om dette kanskje er noe som faller i deres smak også.

Symphony X sitt nyeste album Iconoclast har surret og gått i ukesvis hos meg, og jeg er ennå ikke lei. Tvert imot, jeg syns plata fremdeles vokser. Noen av låtene har blitt favoritter for meg, blant annet sistesporet Reign in Madness:

Et band jeg har «oppdaget»  nylig er ungarske Age of Nemesis. De har kommet med flere plater, der jeg spesielt liker Terra Incognita. Spotify har både den ungarske og engelskspråklige versjonen av plata. Anbefaler den ungarske. Det er litt morsomt å høre på.

Et annet morsomt band er italienske Astra. De startet som et Dream Theater coverband, men har utviklet seg og lager nå egen musikk. De musikalske kvalitetene er det ikke noe i veien med, og plata From Within er absolutt verdt en lytt eller to.

Når jeg sitter der og tegner er det ikke bare «ny» musikk jeg hører på. Endel gamle «travere» går også igjen. Musikk jeg har hørt mye på før blir lettere å la ligge som et musikalsk bakteppe mens jeg tegner, i motsetning til band og plater jeg har et nyere forhold til. I tillegg har endel musikk høy mimrefaktor for meg: Mye kreativt arbeid ble gjort i yngre år til tonene av musikk som ved gjenhør fremdeles kan inspirere meg. Et eksempel på dette er plata Rising med Rainbow. Låta Stargazer gir meg gåsehud, og teksten får fremdeles tankene mine til å sveve langt avsted.

Ei anna plate som jeg på en måte har «båret» med meg i mange år er Cultosaurus Erectus, av amerikanske Blue Öyster Cult. Et band jeg var blodfan av på videregående, til mine klassekameraters store forundring. Akkurat den historien forteller jeg kanskje en annen gang. Men denne plata var den første jeg hørte med bandet, og jeg var fullstendig solgt. Ei anna plate jeg syns er fantastisk bra av dem er Secret Treaties. Dette er musikk som fremdeles gir meg mye når jeg hører på den.

Når jeg sitter her og mimrer er det mye rart som dukker opp, og jeg får lyst til å gå litt bananas i den gamle CD-samlingen min… Blir nok endel slike «klassikere» denne helga føler jeg.

Til slutt en liten godbit fra et anna band jeg var stor fan av. Jeg har nevnt dem her før: canadiske Saga. Her er den låta de hadde størst kommersiell suksess med. Den lå i alle fall som nummer 3 på Billboard i 1981, og selv om jeg personlig likte bedre å tegne til de tre første platene deres, var plata Worlds Apart, som låta under er hentet fra, slettes ikke dum.