Ah, har akkurat levert alt nytt som skal inn i blad nummer 7, samt det nye sommeralbumet som kommer. Mer om disse tingene litt senere. Men må bare slå fast at følelsen man har når man akkurat har levert arbeid man er ganske fornøyd med selv, er veldig god.

(I parantes bemerket: Jeg har opprettet en liten miniblogg på Tumblr.com kalt Lienbloggen. Den skal jeg bruke til å legge ut skisser og tegninger litt sånn etterhvert, og som ikke trenger ha noe med Kollektivet å gjøre. Sjekk det ut!)

Så i ettermiddag og kveld har jeg fri. Det betyr denne gangen kino og etterfølgende godt i glasset. Ja okay da, kanskje det blir litt godt i glasset før kinoen også. Åkke som, jeg skal flate ut og ikke tenke jobb i det hele tatt. I alle fall ikke før i morgen en gang….

Og siden det er fredag, da må jeg jo anbefale litt ymse musikk.

Vi starter med litt lett oppvarming. Artisten som går under kunstnernavnet VAST og hans mørke og ..tja, litt sexye I Know How To Love kan godt sette stemningen for kvelden. Deretter girer vi litt opp, dog uten å gå av skaftet, med Pineapple Thief:

Okay, da er det på tide med litt musikk som løsner på musklene. Her kjører vi på og blir varme og gode i trøya:

Mastodon slår sjelden feil en fredag. Og når vi nå er blitt varme og gode, så kan vi kanskje også sette på The Quills Sell No Soul. Den rocker fett i alle fall.

Stemningen er god, så vi holder oss i gitarland og fyrer opp Tres Brujas med det glitrende bandet The Sword – som jeg ulykkeligvis gikk glipp av da de spilte i Bergen for bare noen uker siden. Liker du adskillig mer kjente Wolfmother, liker du garantert disse også. For ikke å snakke om Spiritual Beggars, og deres ass-shaking Throwing Your Life Away!

Nå har jo jeg tenkt meg på kino med kjæresten min senere i kveld. Men for de av dere som ikke har kjæreste, og kanskje legger planer for kvelden der ute i storbyjungelen, kan man kanskje lytte til Sparks og Dick Around før man går ut. Alternativt, dersom man driter i eventuelle moraliserende budskap man mener å høre der, eller ikke helt takler den litt musicalinspirerte låta, kan man heller konsentrere seg om gruppas gode råd om hva damene liker:

Morsomt å høre på er det uansett.

Så, når kvelden er omme, kan for dere storbyjungeljegere kvelden ende opp med minst tre scenarier:

Du finner Den Store Kjærligheten… i alle fall for kvelden. Hva dere velger å høre på da aner jeg ikke. Og ikke vil jeg anbefale noe heller, for smaken i den gata er som baken.

Det andre alternativet er at du kommer aleine hjem, føler at alt er kjipt og ensomt, og trenger bekreftelse på egen ubetydelighet i den store sammenhengen. Da kan Carptrees Evening Sadness være et godt soundtrack når du graver deg ned:

(Nei hva de bildene egentlig har med sangen å gjøre aner jeg ikke…)

Det tredje alternativet er enda kjipere. Du er ute med kjæresten, og kjæresten slår opp. Eventuellt så har du holdt deg hjemme hele kvelden fordi du har bitter kjærlighetssorg og ikke gidder treffe noen andre. Da kan du henvende deg til onkel Bob! Bob Dylans Cold Irons Bound er etter min mening en av de beste han har laget i moderne tid. Mørk, desperat, mystisk, stilfull og ..ja, alt på en gang. Jeg tror Tobben, før han traff Ina-Stina, spilte denne veldig ofte.

(Dette er en offisiell musikkvideo, men typisk Dylan holder han seg ikke til originalversjonen fra plata her heller. Originalversjonen er mye bedre, men den har jeg ikke funnet noe sted på nettet. Eller på Spotify. Men du finner den om du kjøper den glimrende plata Time Out Of Mind fra 1997.)

Hva jeg og dama spiller når vi kommer hjem utpå natta kan variere veldig. Men her og nå – for å balansere forslagene med noe adskillig mer romantisk – kunne jeg ha tenkt meg ei låt jeg ikke har hørt på år og dag, for eksempel Fields of Gold med Sting.

God fredag folkens!