Endelig har jeg levert siste rest til Kollektivet nummer 6. Har vært lite søvn de siste dagene, men det er alltid en deilig følelse når man er ferdig… Innen man innser at ferdig blir man jo aldri. Denne helga må jeg nemlig lage cover til Kollektivet-bok nummer 6 som skal utgis til årets Raptus-festival.

Men i kveld skal jeg i alle fall slappe av og kose meg med et glass eller to gjæret druesaft. Kanskje jeg skal være litt vill og gal og sette på musikk jeg normalt ikke hører særlig på?

Shal We Be Grateful med med danske Carpark North er jo en spretten sak som er vanskelig å ikke like. Låta minner meg veldig om materialet på britiske The Musics ass shaking album Strength in Numbers som kom for tre år siden, og som ble spilt her i huset ved festlige anledninger.

Ei anna godlåt som er deilig en varm vårkveld som nå er jo selvsagt en hit som The High Road med Broken Bells. Senere på kvelden, avhengig av hvor mye av denne nevnte druesaften man har helt i seg, er One Night in Rio med Louie Austen ikke bare en kul late night greie, men har også en til tider hysterisk morsom tekst.

Men før alt dette, hva med å varme opp med litt sjarmerende norsk reggae?

Så god helg, folkens!