lien

Etter å ha skrevet litt om vårt første møte med Moskva, og litt om den voldsomme sovjetnostalgien som preget byen, er det kanskje på tide å skrive litt om hovedårsaken til besøket i Russlands hovedstad.

Sammen med en liten kontigent fra Bergen, inkludert serieskaperne Ida Neverdahl og Øystein Runde, var jeg og Frøken Dyd i Moskva for å besøke tegneseriefestivalen Kommissia. Ja, vi var faktisk der som offisielle gjester. Det var veldig stas syns jeg, siden jeg aldri har vært gjest på en utenlandsk tegneseriefestival før. Jeg har kun vært på våre to norske seriefestivaler tidligere, Raptus i Bergen og Oslo Comics Expo i …ja nettopp, Oslo. Ikke for det, jeg har som lærer i animasjon ved Høyskolen i Volda i mange år reist på animasjonsfilmfestivaler i utlandet (der Annecy i Frankrike er en favoritt som anbefales). Men jeg var veldig spent på hva som ville møte oss, og meg, i Moskva.

Kommissia visste jeg lite eller ingenting om på forhånd. Nettsidene er på russisk, men ved hjelp av Google Translate og diverse nettsøk fant jeg ut at dette er en av de største seriefestivalene i Russland, der man tidligere har operert med femsifrede besøkstall. I år viste det seg imidlertid at festivalen var slanket betraktelig på grunn av sykdom i festivalledelsen, samt økonomiske problemer (det lå visst en litt komplisert historie bak der, om trøblete sponsorer i fjor etc). Egentlig skulle det derfor ikke bli festival i år, men ildsjelene bak klarte allikevel å stable den på beina – denne gangen som en slags todelt festival. Nå i mai var første del, mens man til høsten planlegger en oppfølger, eller videreføring om man vil.

Festivalen åpnet 1.mai, og etter først å ha vært i sentrum og sett på demonstrasjonene og bylivet generelt (omtalt i går) dro vi til festivalbygningen. Den lå i et bibliotek i utkanten av sentrum.

festivalposering

Raptusgeneral Arild, for anledning i sin Raptusgeneraluniform, forsøker å heve seg over Ida – til tross for at hun er mye flinkere enn han å tegne.

Vi ankom om ettermiddagen, ikke lenge etter selve åpningen, og vi fikk tid til å se oss litt om i ro og mak. I vrimleområdet var det salg av tegneserier, både russiske og engelskspråklige. Mye av dette var kjente titler importert fra Europa og USA. Av de russiskspråklige var det mye oversatt, men også en god del russiskproduserte serier som for meg var helt ukjente, hvorav noe var riktig så lekkert utført. En viktig del av festivalen var konkurransen, der serieskapere fra hele Russland hadde sendt inn sine arbeider som skulle bedømmes av en jury. Disse var flott utstilt i et eget rom i kjelleren, og her fant man alt fra ubehjelpelige greier til svært imponerende og vakre arbeider. Siden jeg ikke kan språket var det umulg for meg å vurdere historiene og teksten, men rent visuelt i alle fall så det utrolig bra ut.

I kjelleren var det også laget en utstilling over arbeidene til oss som var gjester, både norske og andre. I tillegg var mye plass tilegnet festivalens hovedgjest, den belgiske tegneren Benoît Sokal. Her i Norge er han kanskje mest kjent for tegneserien om inspektør Canardo. I Russland er han i dag imidlertid mest berømt for sitt dataspillserien Syberia (Syberia I, Syberia II og Syberia III) som er veldig populært der borte. Utstilingen hans var full av lekker conseptual art fra dette spillet. Ja det var så lekkert at jeg fikk lyst til å prøve det. Jeg er jo på ingen måte noen gamer, men skal kanskje snuse litt på det når 3’ern kommer ut.

utstilling

Jeg stilte ut litt ymse fra Kollektivet, Blacktööth og Iheisen («Elevated», på engelsk).

canardo

Sokal er vel mest kjent for sin noe kvinneglade og forfyllede detektiv Canardo her i Norge.

Jeg har tidligere nevnt Anna som vår reddende engel på festivalen. En annen som var like hyggelig var Alexander, eller Sasha blant venner. Han hadde noe av hovedansvaret for årets festival, og var høyt og lavt. Men alltid med et smil på lur.

sasha

Tilsynelatende rolig sjef, men alltid med tusen baller i luften.

Å være på tegneseriefestival er én ting. Men å være i Russland og Moskva var noe annet. Jeg tenkte som så at det muligens er lenge til neste gang jeg besøker denne byen så jeg ville oppleve mest mulig av den. Jeg ville være litt turist! Så Ida, Øystein, Frøken Dyd og jeg bestemte oss for at torsdag skulle vi leke turister, og pløye oss igjennom de mest kjente stedene som Den røde plass, Kreml, Vasilij-katedralen og et par andre steder. Liksom bare for å ha gjort det.

Været var nydelig (vi hørte om snø og uvær hjemme på vestlandet faktisk, så da må jeg innrømme at vi godtet oss litt), og vi opplevde Moskva som en ren og vakker by. I alle fall i sentrum. Våre møter med russere var også positive. Anna og Alexander på festivalen var fantastisk hyggelige og imøtekommende. Andre russere vi møtte likeså. Det eneste vi vel kunne sette fingeren på var endel servitører og butikkansatte som absolutt burde ha gått et kurs i god kundebehandling før de slapp løs i jobbene sine. Men men. Jeg har vært flere ganger i Paris, byen som en gang var notorisk for sine uhøflige servitører og taxisjåfører, men som nå har skjerpet seg. Så det er håp for moskovittene også.

posering

Frøken Dyd, Øystein og Ida stoppet opp og poserte ordentlig på vei langs en av de lange hovedgatene mot Kreml.

kreml

Japp. Kreml og dets murer var imponerende.

drp

Den røde plass er ganske svær. Men spesielt rød er den jo ikke. Ordet rød har ikke noe med fargen å gjøre, men er avledet av et russisk ord for vakker. Og vakker var den.

vasilij

Vasilij-katedralen var akkurat like fin i virkeligheten som jeg hadde trodd.

vasilij3

Vi måtte jo liksom bare dokumentere at vi hadde vært der, og ikke bare har benyttet oss av postkort.

turist

Øystein og Ida fant noen …fine hodeplagg inne i ei souvernirsjappe.

revolusjons

Forsøk på panoramabilde over Revolusjonsplassen utenfor Den røde plass.

Da kvelden kom var det tid for middag, og Frøken Dyd og jeg ble med Arild og May ut på restaurant sammen med Anna og Alexander. Denne gangen gikk vi for mat fra Aserbajdsjan. «Heldigvis» uten armensk vodka.. Etterpå dro Anna oss med til et hyggelig sted som muligens ville oppleve store problemer når den nye russiske røykeloven trer i kraft 1.juni (like streng som i Norge). Man kunne skjære i lufta, rett og slett. Men gøy ble det.

Les i morgen: Foredrag, signeringer og alt sånt!

dinnerfun

Alexander og Anna leker med maten. Det er lov til sånt i Russland.

lien2

Arild ble så fasinert av linjene på bordet, ryddet unna glass og askebeger og alt sånn, og forsøkte å ta et mørkt og mystisk portrettbilde av meg med mobilkameraet mitt. Mørkt ble det i alle fall.