lien-kommissia

I april fikk jeg en melding fra sjefen for tegneseriefestivalen Raptus i Bergen, Arild Wærness, der han spurte om jeg ville bli med til Moskva i mai, og tegneseriefestivalen Kommissia. Det hele sponset av Norla og Kulturrådet.

Dette kom veldig ut av det blå, men jeg sa selvsagt ja. Jeg har aldri vært i Russland før, og en sånn sjanse kunne jeg selvsagt ikke la gå fra meg uten å ha angret på det i ettertid. At jeg hadde en deadline for bladet mitt like etterpå tok jeg med stor ro. Deadlines kan man alltids overleve, navnet til tross. Spørsmålet var vel heller om jeg ville overleve Russland. Må innrømme at fordommene stod i kø jo mer jeg tenkte på det. Jeg er ganske bereist, men når det gjelder Russland kom uvilkårlig bilder om KGB og Den røde fare, is og snø, grått tungsinn og alkoholisme, og liknende utrivelige ting opp i hodet mitt. For ikke å snakke om korrupt politi og russisk mafia. Samtidig vet jeg jo at fra Russland ar vi fått uendelig vakker kunst, musikk og ikke minst animasjonsfilm (sjekk også her.)

Nuvel, tirsdag 30.april troppet jeg og Frøken Dyd (a.k.a. Tina) opp på Flesland. Der møtte vi Raptusgeneral Arild og May, Ida Neverdal og Øystein Runde, som alle var klar for hva som helst som måtte vente oss der i øst.

2013-04-30-05.03.33

Er alle papirene i orden mon tro? Frøken Dyd og May sjekker om papirene er i orden. Arild sjekker at damene er i orden, og Ida står i skjul bak Øystein. Ryggsekken hans var imidlertid fin den

I forkant av dette hadde vi oppdaget at Russland ikke er det enkleste landet å besøke. For å dra dit må man ha en invitasjon (for vår del var det festivalen). Så måtte vi fylle ut hver vår ganske detaljerte visumsøknad (Hei FSB, dere glemte å spørre meg hva slags hobbyer jeg har!), før en av oss måtte troppe opp på Russlands ambassade i Oslo med alle passene og søknadene og passfoto av den enkelte for å få et fancy visum festet i passene.

Nåvel. Til Russland kom vi da omsider, etter en kjapp mellomlanding i Riga. Nærmere bestemt Moskva Domodedovo Airport. Der møtte vi Anna, en av festivalens frivillige, og vår reddende engel som sørget for at vi kom oss på rett tog inn til selve Moskva.

IMG_0909

På rett tog inn til Moskva. Anna til venstre. Arild forsøker i bakgrunnen å vise at han er med i gjengen.

Siden ingen av oss skjønte særlig russisk, for ikke å si kyrillisk, var vi helt avhengig av Annas hjelp de første dagene. Hun var knakende god i engelsk, og kunne både tolke menyer og gateskilt for oss i den skumle storbyen.

IMG_0953

Helt gresk for oss. Eller … russisk. Hvor dette er tatt? Aner ikke. I Moskva sentrum et sted.

beer

Skjønte ikke denne etiketten heller. Men det var russisk øl. Og det smakte godt.

Vel framme i sentrum av byen innkvarterte vi oss i ei stor leilighet vis a vis USAs ambassade. Store og luftige soverom, med vindu ut mot ei traffikert hovedgate. Stue og kjøkken. Joda, her skulle vi finne oss godt til rette. En liten butikk i nærheten var det også. Igjen kom Anna oss til hjelp ved å fungere som tolk. Fordi butikken var av den «gammeldagse» typen som var betjent, og man måtte si/peke på de varene man skule ha. Det ble kjøpt inn både mat og ymse drikkevarer, og jeg så for meg at dette ville koste endel. Men neida. Det var overraskende billig. Moskva regnes for å være en dyr by, og sant og si er ikke prisene på enkelte ting veldig langt unna norske priser. Men i det store og hele slipper vi nordmenn, med vår kjøpekraft, billig unna.

utydelig

Stua og kjøkkenet ved ankomst. To av oss har allerede inntatt horisontalen etter en slitsom reise. Hvorfor bildet er utydelig er jeg usikker på. Det var tidlig på dag, og vi hadde tross alt enda ikke drukket vodka.

IMG_0934

Til ære for vår gjest og vår ankomst til den russiske hovedstaden sjenker Raptusgeneralen i noe medbragt akevitt (tror jeg det var), og Anna følger spent med, flankert av May og Frøken Dyd.

Resten av ettermiddagen ble brukt til å se oss litt om i «nabolaget». Vi holdt til like ved USAs ambassade, og metrostasjonen Barrikadnaya, kjent som et sentralt åstedet for den russiske revolusjonen i 1905. Like ved lå også den gigantiske Kudrinskaja-bygningen, en av Moskvas såkalte «syv søstre«, bygget under Stalin i det som betegnende blir kalt «stalin-gotikk».

IMG_0952

Den koselige gata «vår»…. Nei seriøst. Den var diger og bråkete. Men hey, vi var tross alt i en millionby!

IMG_0951

Raptusgeneralen og Frøken Dyd poserer foran et minnesmerke for 1905-revolusjonen. May ville også gjerne være med på bildet.

stor

Kudrinskaja, et av Stalins penisforlengere, ruvet imponerende i terrenget.

Anna tok oss med på en restaurant i nærheten som het MoMo, en av flere i det som tydeligvis er en kjede. Men den var koselig, rimelig og hadde god mat. Etterpå dro vi på en Armensk restaurant. Der hadde de vodka. Armensk vodka. 57%.

Resten av kvelden ble litt utydelig, kan man si…

Les i morgen: Sovjetnostalgi og undergrunnsopplevelser!

IMG_0955

Utenfor den Armenske restauranten. Vi besøkte den et par ganger, og en av dagene spurte eieren meg hvor vi kom fra. Fra Norge? Da måtte han ta meg i hånda. Norge har fremdeles en høy stjerne blant armenerne på grunn av Fridtjof Nansens humanitære arbeid der på 1920-tallet.

IMG_0965

Den armenske vodkaen var sterk og veldig god, og gjorde oss lettere animerte utover kvelden. Her har Frøken Dyd gått helt ut av fokus. Og ja, festrøyking er ikke bra. Slutt med det!